Schibsteds annonseinntekter er i en viss utstrekning påvirket av utviklingen i realøkonomiske størrelser som BNP-vekst og arbeidsledighet. Annonseinntektene i 2011 utgjorde 59 prosent (56 %) av totale inntekter. Annonseinntekter fra stillingsmarkedene, og til dels eiendom, er de segmentene som er mest utsatt for konjunkturelle svingninger. Spesielt papiravisene i Media Norge, InfoJobs.net, Anuntis og deler av Finn.no har annonseinntekter innenfor disse segmentene. Totale annonseinntekter fra stillings- og eiendomssegmentet utgjorde i 2011 11 prosent av konsernets totale inntekter. Fremtidig vekst forventes i stor grad å komme fra konsumentorienterte rubrikktjenester som Blocket og Leboncoin. Disse inntektene vurderes å være lite sykliske.
Schibsted har norske kroner som basisvaluta, men er gjennom virksomhet utenfor Norge også eksponert for endringer i andre lands valutakurser, hovedsakelig euro og svenske kroner. Schibsted har valutarisiko knyttet til balanseførte pengeposter og omregning av eierandeler i utenlandske enheter. Konsernet benytter lån i utenlandsk valuta, terminkontrakter og en rente- og valutaswap for å redusere valutarisikoen. Beholdningen av lån i utenlandsk valuta og terminkontrakter styres aktivt i tråd med konsernets strategi for å redusere valutarisiko.
Valutakurssvingninger vil kunne påvirke netto rentebærende gjeld i forhold til brutto driftsresultat (EBITDA). En generell svekkelse av NOK på 10 prosent vil øke netto rentebærende gjeld med ca. NOK 118 mill. per 31.12.11 og svekke nøkkeltallet netto rentebærende gjeld i forhold til EBITDA med ca. 0,05.
Av konsernets gjeld per 31.12.2011 er tilnærmet 100 prosent til flytende rente. Konsernets gjeld påvirkes av endringer i rentemarkedet: For hvert prosentpoengs endring i den flytende renten, endres Schibsteds rentekostnader med ca NOK 24 mill.
Schibsted forbruker avispapir og er derfor eksponert mot prisendringer i papirmarkedet. En endring i prisen på 1 prosentpoeng gir et utslag i råvarekostnaden på cirka NOK 8 mill. per år. Avispapirprisene for Norge, Sverige, Baltikum og Spania forhandles årlig med leverandørene og er fastsatt for 2012.
Konsernet har ved utgangen av 2011 begrenset eksponering i aksjemarkedet og derfor mindre tapsrisiko.
Det er lav kredittrisiko knyttet til konsernets opplagsinntekter ettersom mange av konsernets produkter selges basert på forhåndsbetaling (abonnementsavisene). For deler av konsernets annonseomsetning er det etablert depositumsordninger og kredittforsikringer. For private annonser på nett skjer en betydelig andel av betalingen ved belastning av kredittkort eller telefon ved bestilling av annonsen.
Kulturdepartementet oppnevnte i 2009 Mediestøtteutvalget med mandat til å foreta en helhetlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet, herunder de direkte pressestøtteordningene og fritaket fra merverdiavgiften. Utvalget avga sin innstilling i desember 2010. Utvalget var splittet i spørsmålet om videreføring av nullsats på merverdiavgift for papiraviser. Flertallet mente at nullsats for papiraviser skal videreføres, kombinert med lav merverdiavgift (8 %) på digitale tjenester, mens et knapt mindretallet foreslo at det skal innføres lav sats (8 %) for alle typer media. Innstillingen var ute til høring i første halvår 2011. Siden har saken vært flittig debattert i det norske mediemiljøet og i det kulturpolitiske miljøet. Departementet er imidlertid ennå ikke ferdig med sin behandling, og det er foreløpig ikke klart når et forslag vil bli fremmet for Stortinget.
16. mai 2011 nedsatte Regjeringen en ekspertgruppe som skal gjennomgå reglene for eierskap i medier. De store endringene på mediefeltet, særlig innen teknologi og eierstruktur, har gjort at tiden er moden for en full gjennomgang av medieeierskapsreglene.
Schibsted har levert høringsinnspill til ekspertutvalget, og også deltatt i en muntlig høring. Konsernet har deltatt aktivt i det offentlige ordskifte i saken. Schibsted fortsetter å følge den videre prosessen og debatten om medieeierskap.