Schibsteds norske mediehus økte digitale abonnementsinntekter med 27 prosent i 2019

Merk: Dette er foreløpige tall for 2019 for Schibsteds norske mediehus, men uten Fædrelandsvennen – som ble solgt til Polaris Media ved årsskiftet 2019/2020. Heller ikke Schibsteds lokalaviser Askøyværingen, Bygdanytt, Strilen og Vestnytt, samt Lister og Lindesnes som nå er solgt til Polaris Media, er med i denne oversikten.  Formell godkjenning av årsregnskapene i Generalforsamling gjennomføres i løpet av kort tid, og senest i midten av juni. Fullstendig årsregnskap for de norske mediehusene kan deles når generalforsamling er avholdt. Da sendes også tallene til Brønnøysundregistrene.  

– Det er gledelig å se at alle av våre norske mediehus – VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad – opplevde en sterk vekst i digitale abonnementsinntekter i 2019. Dette var dessuten før corona-krisen, som har medført et enda sterkere engasjement og enda større lojalitet fra våre brukere. De siste ukene, siden Norge “stengte” 12. mars, har vi hatt en sterk vekst i digitale abonnenter. Denne utviklingen viser at vi er på riktig vei med tanke på å nå vår ambisjon om digital bærekraft for alle våre mediehus, selv om vi fortsatt har langt igjen å gå, sier Siv Juvik Tveitnes, konserndirektør for Schibsteds nyhetsmedier (News Media).

Ser vi på de digitale annonseinntektene for mediehusene totalt, endte de på 942 Mnok i 2019, ned 3 prosent fra 2018. Dette til tross for et volatilt annonsemarked, og et spesielt sterkt år i 2018. Abonnements-mediehusene Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad opplevde alle en vekst også i de digitale annonseinntektene, i 2019, mens VGs annonseinntekter reduseres.

Det samlede 2019-resultatet ender på 236 Mnok, en nedgang på 28,8 prosent.

– Det er som ventet at resultatet går ned. I stor grad skyldes det inntektsfall fra papiravisene våre, i tillegg til at vi har noen ekstraordinære kostnader, som korrigering av tidligere avsetninger for AFP, som bidrar til resultatfall. Vi har en offensiv vekst-strategi for 2020, samtidig som vi jobber med å redusere kostnadene våre. Som kommunisert i mai, skal News Media redusere kostnadene med 500 Mnok fordelt på 2020 og 2021, sier Tveitnes.

I tillegg til å ha fokus på kostnader, jobber Schibsted blant annet med å utvikle abonnementstilbudet, for å sikre ytterligere økt engasjement fra brukerne – og gi dem en enda sterkere “premium”-følelse enn i dag. Schibsteds satsing på E24 blir også viktig i år.

– Nå kan alle våre mediehus tilby abonnementspakker som inkluderer E24+. Det er for tidlig å si noe om effekten av dette ennå, men vi har stor tro på at dette vil slå godt an. Interessen i samfunnet for økonomi, privatøkonomi og næringsliv er enormt, og har ikke blitt noe mindre i lys av corona, sier Tveitnes.

Under følger en gjennomgang av nøkkeltall for mediehusene, med supplerende kommentarer fra de respektive sjefredaktørene og administrerende direktørene.

Aftenposten AS

Årsresultat 2019 (millioner kroner)

Aftenposten økte inntektene sine i 2019, og underliggende kostnader er også på nivå med året før. At resultatregnskapet likevel viser en nedgang på 19,5 Mnok, skyldes først og fremst endring i ekstraordinære kostnader.

Den største posten knytter seg til positiv føring – altså at  det var en inntektsføring på en kostnadskonto i 2018 – for personer som gikk ut av ytelsesordningen, og startet uttak av sluttpakker i forbindelse med AFP i 2018. Det gjør at kostnadene øker i 2019, sammenlignet med 2018.

Aftenpostens positive utvikling skyldes vekst i digitale inntekter, både digitale abonnementsinntekter (+24 %) og digitale annonseinntekter (+ 12 %).

– Abonnement utgjør i dag 70 prosent av inntektene våre, og veksten vi opplevde i 2019 forsterkes i 2020 i lys av coronapandemien. Abonnementsinntektene er utrolig viktige for oss, og gjør oss mindre sårbare i et volatilt annonsemarked. Det er også gledelig å kunne konstatere at vi er nærmere vår ambisjon om å være digitalt bærekraftige, enn vi trodde for noen år siden. Corona har på mange måter bidratt til å forsterke dette, sier Trine Eilertsen, sjefredaktør og administrerende direktør  i Aftenposten.

Hun opplever at betalingsvilligheten for vesentlig, analytisk og godt fortalt journalistikk i den norske befolkningen fortsetter å styrke seg. Eksempler på temaområder som står spesielt sterkt blant Aftenpostens lesere er utenriks, samfunnsendringer, hjemmeliv og karriere.

Tar nye posisjoner med podcast

– Spesielt vår satsing på podcast, med podcaster som Foreldrekoden og Forklart, er eksempler som underbygger at dette er temaer som engasjerer. Forklart er fortsatt den største aktualitetspodcasten i Norge, en posisjon vi har klart å opprettholde siden lanseringen høsten 2018. Podcast spesielt bidrar dessuten til at vi når nye og yngre målgrupper – som jo er fremtidens abonnenter, sier Eilertsen.

De aller fleste av Aftenpostens lesere befinner seg i Oslo-regionen. Samtidig skjer mye av den digitale veksten utenfor hovedstaden.

– Svært mange av våre lesere er opptatt av saker som bidrar til, eller omhandler, vesentlige samfunnsendringer – og som på mange måter representerer kjernen i vårt samfunnsoppdrag.

Stortingsrepresentanter som jukser med reiseregninger, historien om de fem foreldreløse barna i Al Hol-leiren og vår avsløring av 13 000 voldsepisoder i norske sykehjem i 2018 er eksempler på slike saker, sier Trine Eilertsen.

Bergens Tidende AS

Årsresultat 2019 (millioner kroner)

Bergens Tidende har en god inntektsvekst på 12 Mnok sammenlignet med året før. En økning i kostnader påvirker resultatet, som ender på 24,9 Mnok.

Årsaker til at resultatet faller er ekstraordinære kostnader, som korrigering av tidligere avsetninger for blant annet AFP, endring i inntektsføring knyttet til diverse felleskostnader, samt høyere priser for distribusjon.

– Inntektsveksten skyldes først og fremst en solid vekst i digitale abonnementsinntekter, som økte med 44 prosent i 2019. Også de digitale annonseinntektene økte, med 10 prosent. Dette viser at vi er god vei mot å bli digitalt bærekraftige, og utviklingen i lys av coronapandemien viser at vi fortsetter å øke våre digitale abonnementsinntekter, sier Frøy Gudbrandsen, sjefredaktør i Bergens Tidende.

Hun understreker likevel at veien fremover også blir krevende. Annonseinntektene, som fortsatt utgjør cirka 40 prosent av BTs inntekter, er redusert som følge av corona.

– Jeg tror likevel vi er godt rustet for å tåle en uforutsigbar fremtid. I 2019 jobbet vi systematisk med å øke bruken av – og engasjementet rundt – vår journalistikk, og dette arbeider fortsetter med full kraft i 2020. At vi lykkes med dette understreker vår posisjon som en viktig samfunnsinstitusjon i regionen, sier Gudbrandsen.

Eksempler på saker som virkelig engasjerte leserne i 2019 var lesernes historier om fattigdom, lokalvalget, inkludert bompengesaken – og Vigilo-saken, hvor BT satte kritisk søkelys på at foreldre uten foreldreansvar fikk tilgang til sensitiv informasjon om barnet via appen Vigilo.

Stavanger Aftenblad AS

Årsresultat 2019 (millioner kroner)

– Etter at vi har hatt inntektsfall gjennom flere år, og stabile inntekter i 2018, er det gledelig å konstatere en vekst i inntekter på 11 Mnok i fjor, sier Lars Helle, sjefredaktør i Stavanger Aftenblad.

I likhet med de andre Schibsted-avisene opplever Stavanger Aftenblad at de digitale abonnementsinntektene vokser. Resultatet går noe ned, og ender på 13,9 Mnok. Nedgangen skyldes ekstraordinære kostnader, som korrigering av tidligere avsetninger for blant annet AFP, samt endring i inntektsføring knyttet til diverse felleskostnader.

– Stavanger Aftenblad hadde en vekst på 34 prosent i digitale abonnementsinntekter, og en vekst på 9 prosent i digitale annonseinntekter. Også i 2020 opplever vi økt engasjement for vår journalistikk, ikke minst i lys av corona-situasjonen. At leserne i regionen vender seg til Stavanger Aftenblad spesielt når samfunnet opplever krise, understreker vår posisjon som den viktigste destinasjonen i regionen for nyheter, kommentarer og debatt. Til tross for at også vi merker at annonsemarkedet er krevende, er vi likevel en av de aller viktigste arenaene for reklameformidling i regionen sier Helle.

Han understreker at Stavanger Aftenblad har store ambisjoner for å sette dagsorden med sin journalistikk.

– I tillegg til vår corona-dekning, har blant annet brannen i parkeringshuset på Stavanger lufthavn fått mye oppmerksomhet i år. I fjor var vår omfattende dekning av cupfinalen en sak som skapte mye engasjement og høy trafikk, sier Helle.

Han løfter også frem Byas, som et produkt som det satses mye på, også i 2020. Byas – som har 5-års-jubileum i år – er avisens satsing på unge i Stavanger og Sandnes.

VG AS

Årsresultat 2019 (millioner kroner)

I 2019 befestet VG posisjonen som Norges største nyhetsnettsted. VG leverte over en milliard kroner i digitale inntekter i 2019, en vekst fra året før, til tross for et betydelig mer krevende annonsemarked.

Mediehuset VG består av Verdens Gang AS, som eier VGTV AS (100%), E24 (100%), Manus (100%), Avisretur AS (50,1%) og Navnelapper AS (80%). Gitt at flere av selskapene er såpass integrert med VG AS, er det hensiktsmessig å kommentere på årsregnskapene samlet, selv om tabellen over kun viser morselskapet VG AS.

– Selv om VG leverer et svakere resultat enn året før, er den digitale utviklingen solid. Spesielt gøy var det at vi rundet 200.000 digitale abonnenter på tampen av 2019. Vi er dermed Norges desidert største digitale abonnementsavis, sier Gard Steiro, sjefredaktør og administrerende direktør i VG.

Han understreker at resultatnedgangen skyldes at inntektene fra papiravisen faller, samt at annonseinntektene går ned. Det skyldes et volatilt annonsemarked i Norge i 2019, samt at 2018 var et svært sterkt år for annonse.

– At papirinntektene faller – og påvirker resultatet – er akkurat som forventet. Det viktigste er den digitale veksten. Ser vi på for eksempel VGTV isolert sett, firedoblet vi resultatet i 2019. Kostnadene våre øker også noe, først og fremst på grunn av investeringer og satsinger som er nødvendig for å sikre fremtiden for VG og Schibsted. Slik kan vi fortsette å levere den beste journalistikken, sier Steiro.

Et konkret eksempel på et område hvor VG har investert penger, er VG Lab, som har utviklet og videreutviklet tjenester som bilguiden, appen Kupp og Penger.no.

– Om jeg skal løfte frem noen høydepunkter, må det være SKUP-prisen for «Helsereformens konsekvenser». Vi er også fornøyde med at VG+ hadde en inntektsvekst på 22 prosent. Satsingen på nyhetsjournalistikk og video ga resultater – VG opplevde sterk vekst både i antall brukere og sidevisninger. Under corona-utbruddet har vi styrket posisjonen som landets største nyhetsdestinasjon. Det er er gledelig at vi også har sett en økning i antall unge brukere. Like før pandemien ble Avdeling Z opprettet. Målsettingen har vært å bli mer relevant for de yngste brukerne. Den satsingen har gitt umiddelbar effekt og fortsetter med full styrke i 2020, sier Gard Steiro.